Min fremtid og?
Fremtid
Måtte felle noen tårer når jeg leste begynnelsen og følte - følte det var skrevet av erfaringene mine, følelsene mine, hjertet mitt... Kan man håpe og tro at slutten også blir en maken - Får man lov å håpe?
Det har vert noen tunge dager i den siste uka. At en enkel forkjølelse kan kan gjøre meg så svak - så dårlig - er utrolig frustrerende! Jeg føler jeg svømmer i tykk tjære og alt går i sirup. Jeg har blytunge øyelokk og føler det etser på hornhinnene.. Jeg er så sliten, så lei - lei av å aldri være i form - aldri ha nok tålmodighet, nok energi, nok kraft.
Drømmene og lystene er så store og fulle av opplevelser jeg så gjerne skulle fått med meg - så mange aktiviteter jeg ønsker å ha med Bolla på - vise henne all verdens fantastiske og unike landskap og uendelige muligheter. Oppleve vinden i håret på sykkel og vannets våte element på kroppen - skikkelig og ekte - rett fra naturen.. Kjenner sukket fra hjerterota krype opp i halsen men kveles der - orker ikke, kan ikke, klarer ikke.
Kanskje neste uke?
*mosekoseklemmer*
SvarSletthåper neste uke blir full av energi og pågangsmot!